Wednesday

Takknemlighet.

Jeg våknet opp i dag og så Rocky stirret stygt på meg siden jeg hadde snoozet i en time. Han er drittlei alarmer. Og det er jeg også- for å si det sånn. Så i dag, etter jobb, ditcher jeg både den ene og den andre, lukker igjen gardinene, lager meg en god kopp te og setter på Netflix. Jeg trenger søvn. 

Jeg føler jeg ikke setter pris på den søvnen jeg får. Jeg føler faktisk jeg setter lite pris på så mye; at jeg kan gå, at jeg har bra helse, at jeg har hender etc. Så jeg ble takknemlig (ironisk nok) da jeg fikk en takknemlighets-stein fra en av mine bestevenninner. Du syns kanskje det hørtes rart ut at jeg fikk en stein? 

Hver gang jeg berører steinen finner jeg på noe nytt å være takknemlig for. Takk for den burgeren jeg spiste i stad. Takk for at jeg fant parkeringsplass. Takk for at jeg fant Converse-skoene mine i dag tidlig. Takk for at det gikk bra på eksamen. Du skjønner greia. 

For mange høres dette ut som new age shit. For meg er det en realitet. Jeg føler selv når jeg er utakknemlig mister jeg litt av livsgleden også. Føler som om jeg bare lever. Men når jeg er takknemlig for små hverdagslige ting så merker jeg det på både livsgleden og humøret mitt. Jeg smiler mer. Er mer behjelpelig og ikke minst blir jeg glad.

Har du noen gang hørt en syk person si; Jeg skulle ønske jeg kunne ha satt mer pris på hverdagslige ting. Det har jeg også! 
Tro meg; jeg kan også hate livet. Senest for 15 minutter siden klaget jeg til ei venninne hvor mye jeg mislikte mennesker og fikk til svar "Folk er irr".

Så poenget mitt er i alle fall at man skal finne glede ved de små tingene i livet. Den minste tingen du blir takknemlig for kan spille en større rolle noen timer senere.