Jeg står opp fem hver dag, denne morgen var et unntak og hele dagen føles allerede rar. Timen mellom 5 og 6 er helt magisk. Jeg pleier å starte dagen med å meditere og samle tankene mine. Deretter pleier jeg å trene før jeg setter meg ute og drikker kaffen min mens jeg leser Dagens Næringsliv og Finansavisen. Mange av vennene mine syns det er utrolig merkelig at jeg gidder å stå opp så tidlig, men for meg har dette blitt en vanesak. En vanesak tar vanligvis 66 dager. Etter 66 dager merker du ikke forskjell. Jeg er ikke på mer enn min 25 dag, men allerede nå har jeg blitt vant til det.
I dag er det "sommer"fest med jobben. Vi blir hentet og kjørt der vi skal spise og drikke. Det er torsdag. Det er sol og jeg skal være med de beste kollegaene som finnes.
